Gå en tur i lag med meg.
Vi finner nytt å se for deg.
En leken skygge danser for en evig rastløs vind,
som hvisker, og som erter som et barn.
Stillheten i husene som gjemmer seg bak trær,-
all skjønnheten er ikke til å tro;
ble ikke til for sånne som oss to.
Hvert og ett et slott bygd av stein.
Som eføyene klatrer villig på.
Svalene i takskjeggene forer sine små,
travelt opptatt kun med dette nå.
Det er fredelig i haven.
Her bekymres ingen sjel.
Det er en urettferdig verden, fullt og helt.
Det er vakkert her, men ikke for oss to.
Søtt sommersolskinn får skinne på mitt fjes.
Men i kald vintervind,
får jeg kun komme inn
i papirhuset der hjertet mitt må bo.
I byens smug. På landevei.
Den samme sannhet venter deg.
I motgangen og strevet for å holde deg ved liv
hold hodet høyt, viljen sterk og stiv.
Iblant vil du ønske at du var en millionær.
Det er en urettferdig verden, dette her.
Den er vakker ja, men ikke for oss to.
Søtt sommersolskinn får skinne på mitt fjes.
Men i kald vintervind,
får jeg kun komme inn
i papirhuset der hjertet mitt må bo.
Gjendiktning 2023; LA. Paper Houses; Bert Jansch; 1998.
