lørdag 15. desember 2018

Ecce homo

Et menneske søker sin visdom hos lærd,
med alt hva det gjelder,- for alt hva det vil.
Ved alt som kan stå for dets jordiske ferd,-
utslitt av tvil ved sitt ærend og verd;
vil det aldri få fatte hva alt tjener til.

Det faller på kne for å be om en lønn.
Det ber ingen himmel, med fattige ord,
om frelse fra verden i Fader og Sønn.
Mennesket samler sin tanke til bønn;
i sin glede og sorg,- over mat på et bord.

Se dette menneske! Straks når det kveld.
Det ser ingen andre,- det har ingen fred;
når mennesket tror at det har kun seg seg selv,
kan havet nå toppen av Ararat fjell.
Det hedrer de rike,- som trykket det ned.

Etter liv i et menneske, følger å dø.
En dag er det borte. Så snurrer en jord.
For sitt liv inntil da, vil det la noen blø,-
for i matro og fred å få ete sitt brød.
Inntil frelsen fra løgnen i menneskets ord.

LA,- Roma desember 2018