den holder til
den
evig lange
store
ro som aldri, aldri varer
stemmene lyder nå
bortetter ekra
kan hende
ivrige stemmer
fortellende stemmer
naturligvis lyder vel og
de store og
de helt bestemt
bestemte stemmer
og sogar
kan hende
de ganske, ganske
stille stemmene som
til og med
kan hende
vet hva de snakker om
hit bærer de
fram bare med
lysets vennlighet
i seg igjen
for ordene sprer
seg
i lyset her nå
så hva som ble sagt
og i dem ble lagt
får nå må gi tapt
og løse seg opp
i alt intet
de kan ikke bryte
roen som rår
i altet her
og i intet
det durer og
griner og gnelder og
går
i ei motorsag
borti hågen
noen har noe fore
en vegg skal over ende
og ei osp skal vel felles
kan hende
2. juli 2015