Din kjente blå regnfrakk

På mørk tidlig morgen helt sent i desember;
jeg skriver litt nå for å for se om alt stemmer.
Byen er kald, men jeg liker å bo her, i
lyden av sanger og snakkende hoder.
Jeg hører at du bygger
ditt lille hus langt øde avsted.
Du lever for intet nå.
Jeg håper at du skrev noen ord ned.

Ja. Og Jane kom hit med en lokk av ditt hår.
Hun fikk den av deg før du går,
til dit hvor din fortid består
av de oppbrukte år.

Ah! Og sist gang så du ut så gammel og liten.
Den kjente blå regnfrakken din var blitt sliten;
hadde møtt alle tog for å se etter en, og
igjen kommet hjem uten Lili Marlene.
Og du satte min kvinne
på et flak av ditt liv.
Og da hun kom igjen
var hun blitt ingens viv.

Vel, jeg ser deg der, med en blomst i din munn,-
en tynn tyvaktig hund.-
Jeg ser Jane er våken.
Hun hilser. Fra seg.

Og hva kan jeg si deg min broder, min morder?
Hva skulle jeg kunne ha sagt?
Du er kanskje savnet. Du er kanskje tilgitt.
Jeg vet jeg har hindret din jakt.
Hvis du engang kommer hit,
for Jane; eller blir.-
Vel, din fiende sover nå,
og hans kvinne er fri.

Og takk nå. Det blir trøbbel
hun slipper å se.
For meg var det der for godt,
så jeg lot det i fred.
Ja. Og Jane kom hit med en lokk av ditt hår.
Hun fikk den av deg før du går
avsted fra de utbrukte år. ---

Gjendiktning 2023; LA. Famous blue raincoat. Leonard Cohen 1971.