fredag 20. desember 2019

Salmen om skjønnhet

Du flytter en verden med alt av ditt strev;
før du vender tilbake til fred.
Det skal finnes en edlere skjønnhet
enn den du kan holde; og pynte deg med.

Du er bønnen i troen på skjønnhet
i den bunnløse avgrunn av alt.
Du er troen du søker i det du har sett,-
og i det som er blitt deg fortalt.
Be oss bønnen i troen på skjønnhet.
Hold deg fast med din vilje til
vakkert og rett,-
til den bunnløse avgrunn tar alt.

Du er klangen i salmen om skjønnhet.
Du vil ikke synge en løgn.
Det rår ingen vilje med alt som må skje
når all sangen skal stilne; det døgn
musikken som spiller din skjønnhet
driver alle og allting for alltid avsted.

Du er viljen du eier til skjønnhet.
Du er ikke en tørst etter gull.
Det du ikke tar med deg når du skal avsted
blir tilbake som aske og kull.
Bare sannhet kan finne din skjønnhet.
Intet annet blir livet enn salmen det skrev.
Etter Venezia - juni 2017 - LA

torsdag 28. november 2019

I hamn - om att

Ein framand frå havet må sjå seg på land.
Der vinden frå hav kjem med regnet som fell,
kan sanning stå skrive i rennande sand.
Den må ein få lesa. Så kan det bli kveld.

Ein bed seg ei bøn frå ein båt som gjekk ned,-
og fekk heva og tørka og bøtast i fred.
Dei regnblaute kleda på snor har han hengt.
Den segler aleine som ikkje er to.
Ein drøymer om lukka,- med verkande lengt.
Ein ost på ei skive er lukke rett no.

Ein fyrer i ruffen og tørkar sitt skinn.
Der lukka er einsemd ei lukke du finn.
Rett no er han nøgd med ein båt som er sin;
han segler si lei, og står ikkje på grunn.
Her har ein ein papp av den blodraude vin.
Den opnar han varleg,- ombord her ei stund.

På land går alt folket i levande sviv.
Han og skal i land der, og berge sitt liv.

onsdag 23. oktober 2019

Morgon

rår sanning
i æve og inkje

kan ikkje sjåast
bak orda og tala
bak andleta og
blånene og
morgongryet

andar ikkje
berre er

lørdag 20. juli 2019

dråpe i havet

vær no noko om du må
då vær skipper og poet i
sundet av æva; på
stranda mot inkja
meir viss enn visse
om daude
sann sanning
ikkje er

ved Vik i Helgeland

angar av frau og fjære
dei gröna ängarna blå
ørretsprett sprett
på våg, krøttera rautar; og
høge står himlane
av inkja
og æva
kjærleiken er

fredag 19. juli 2019

Helgeland blå

song av hav ein blues i moll
opnar opp eit heilagt land
skar ost til skiva
av systrer og horn og hattar
seglar ein spegel
av æve
og inkje i
raud kjærleik

Simavikdråpa

vind tek tak i Simavik
av sørvest regn og peising
havet hutrar
rev og rådyr
driv över ängar
lunt brenn logen i
omnen og eldar
i bringa og

i Måneset

storstille natt i Måneset
båt og båtkar bur berre
to i hamna
hegra sto ei stund og
flaug fluks no
kjærleiken
hekkar her
og vinden

tirsdag 25. juni 2019

veritas

mitt rødvinsglass en regnværsdag!
en skål for savn av sommer;
min evne er et magert slag
til bot for alt som kommer

den mørke tid,- de svarte lag,-
der sjel og skinn kan selges;
mitt bayerøl en vinterdag!
den mørke natt får svelges

i eviglange lyse døgn
av sommer her i Norden!
druknes skal all livets løgn
i pilsnerøl på jorden

lørdag 20. april 2019

Den neste tid

Tre rådyr beiter i et bryn.
Gult leirfivelen lyser.
Den unge mann ser disse syn,
og kjenner at han fryser.
Vårens under hender her.
Ny tid får hjem og føde.
Tusen skarv står på et skjær,-
godt langt av land og øde.

Av skjønnhet skinner ensom sorg
i lyset over tun og torg.
Kan dette mismod svinne?
Finn oss en sjel å dele med,-
all sorg og skjønnet vi skal se,
så neste tid kan vinne.

Den brune jord skal snart stå grønn
av arbeid som kan få sin lønn,-
når neste tid blir skrevet.
Marken ligger bar og snau.
Her over land står dåm av frau
i bondens slit for strevet.

Våren lover lys og tro.
Gåseplogen kommer.
Hun som var barn da plogen dro,
blir kvinne nå i sommer.
All tid står stille nå i kveld;
nå kjenner hun det i seg selv:
den neste tid vil brenne.
Hun værer her den store kraft
i smaken av den søte saft,-
som nå i vår skal renne.

Ti tusen år står skarv på skjær,
godt langt av land og øde;
i tusen tonn guano der,-
fra levende og døde.-

Tranen utpå ekra går
så gjev og spankulerer.
Gubben taus i tunet står
i ro og spekulerer.
Liv i vårsol vinner makt.
Distansen er tilbakelagt,-
en vinter overvunnet.
Røyskatten er ennå kvit;
men piler lettbeint hit og dit.
Den neste tid blir funnet.
LA,- Vennesund april 2019